Historien

Munnprisen var Sveriges tobakk på 1800-talet, til forskjell fra 1700-tallets luktepris som var en vane for konger og annat fint folk. Det var Columbus som først beskrev tobaken. I vestindia så han hvordan Indianerene røkte og snuste tørkete tobakksblader. Tobakken gikk det til og med ann å dyrke i Europa. Den franske ambassadøren i Lissabon, Jean Nicot, tok med seg noen planter til Paris. Dronningen av Frankrike, Catharina de Medeci, led av konstant hodeverk og Nicot rekommenderte å smule tørket tobakk og dra opp pulvret i nesen. Det gjorde hun og hodeverket forsvant.

Først i midten av 1600-tallet kom tobakksbruket til Sverige, med soldater som var på veg hjem etter Trettiårskrigen. Prisingen har altså hundreårige tradisjoner.

Sigarettrøkingen slo igjennom først på 1900-tallet. Nå vet vi at den store fordelen med å prise i forhold til å røyke, er at priseren slipper å dra inn masse røyk som inneholder b.l.a. tjære og karbonmonoksid. Den fordelen gjelder også for omgivelsen rundt priseren. Den største delen av prisen som selges i Norden tilverkes av Gothia snus i Gøteborg. Allerede på 1800-tallet fantes det tre tobakksfabrikker i Gøteborg som lagde pris. Nå lager Gothia snus ca. en halv million bokser om dagen i den moderne fabrikken som sto klar i 1982. Utenom Norden har også USA et stort eksportmarked. Gothia snus er en datterbedrift til Svenska tobaks AB. I ett samarbeid med Svenska tobaks forskningsavdelning arbeider de nå med råvaren, å velge den tobakksplanten som har de beste egenskapene. Et annet prosjekt er å forbedre boksene slik at prisen skal holde seg lengre.