Radaren var et viktig redskap for de allierte. Utviklingen av radaren gjorde nattjageren langt mer effektiv, det gjorde at bombefly som var på lange bombetokter kunne nøyktig treffe sine mål. Radaren hjalp også godt til med å finne ubåter. Før krigen hadde USA, England og Frankrike forsket intenst på å lokalisere ting på avstand ved bruk av radiobølger. I 1939 var det Tyske og det Britiske systemet mest avansert. De kunne da finne fly i en avstand på 32 km.

I 1938 ble en rekke ble en rekke bakkebaserte radiostasjoner satt opp for å beskytte den britiske kysten, kjent som CH (Chain Home).

I 1939 kom det et system til å fange opp fly (AI, Aircraft Interception).  CH-stasjonene AI var uverderlige i RAF`s kamp mot Lufwaffe i slaget om Storbritania. De ble da enda mer effektive når de kunne skille venn fra fiende slik at egne skip og fly kunne identifiseres på radarskjermen. Like viktig for Storbritannia var den rolle radar spilte i slaget om Atlanterhavet. Fra radar fikk de allierte den første pålitelige måten og oppdage en ubåt på.

De kunne se ubåten selv om bare telleskopet tittet opp.