Johannes Eliassen Gjerde (1723-1786)
Far: Elias Knutsen GJERDE #(1695 - 1728) Mor: Ragnhild Johannesdatter REISTAD #(1693 - ) \--- Johannes Eliasson GJERDE # Født : 1723 Død : 1786
Den som har reist med Bergensbanen vil ha lagt merke til at når han passerer Garnes stasjon, ser han en kirke tvers over fjorden. Det er Haus hovedkirke. Oppover fra den strekker seg den vakre Mjeldal med Mjeldegårdene. Ovenfor disse ligger gården Veseth, og fra denne gård bærer det i nordøstlig retning til gården Mæhle. Men da er man kommet inn i et nytt kirkesogn, nemlig Gjerstad sogn i Haus. Her var det altså at Johannes Gjerde og hans hustru Britta slo seg ned, og fra dem nedstammer en tallrik slekt som har tatt mange gårder i Gjerstad sogn i besittelse. Om Johannes Gjerde (eller senere Johannes Mæhle) lever fremdeles adskillige minner skjønt det nå er over 140 år siden han døde. Var født og oppvokst på Gjerde i Samnanger, giftet seg med Brita, datteren til godseierdatteren Anna Tysse og svensken Nils Stålby. Johannes var en usedvanlig sterk mann, rent en bjørn til å ta i når trengtes.Av og til hendte det i den tid og senere fremover at når der blev stengt brislinglås i Samnanger, så reiste folk fra Mæhle og andre gårder like til Samnanger for å kjøpe brisling. Johannes Mæhle og en del andre tok engang ut på en sådan ferd. Han hadde en stor kjipe på ryggen til å bære brislingen i. Den kunde ta omtrent en tønne. Da han kom til Samnanger med denne svære kjipen, spøkte selgeren med ham og sa: Du skal vel ha kjipen full ? - Johannes svarte lunt: Vil du spandere brislingen på meg så skal jeg nok prøve å bære den. Han fikk den full og tok den på ryggen. Det bar da først over eidet til Trengereid, så i båt over fjorden til gården Havre, derfra den stupbratte vei opover fjellsiden til Haverdalen og videre nordover til Mæhle. Han greide det. Men han levet i en tid som i økonomisk henseende var usedvanlig tung og trykkende. Han kom til Mæhle noget før 1760, og nettop 60-årene var særlig slemme. Det var i det hele påfallende hvor ofte det slo inn med uår gjennem hele 1700 tallet. Her skal nevnes litt av dette: Omkring år 1700 var det en rekke uår. Mennesker og dyr døde av sult i tusenvis. Under Karl den tolvtes felttog i Norge 1716- I 8 var det igjen en rekke uår. Likeledes i 1740 og 1742. Man samlet furubark, røtter, almeløv, seljeblader og alt som kunne tenkes å ha en smule næringsverdi, malte det på kvernen og brukte det til brød og grøt. Men hungeren ble vanskelig, og i dens følge kom tyfus, dyssenteri og andre sygdommer. I 1741 hadde vårt land 9000 flere dødsfall enn fødsler. I 1742 var her 16 000 flere dødsfall enn fødsler. I 1763 blev det påny uår. Men det som da gjorde forholdet enda verre var de rent uvittige skatter som styrelsen påla. Itillegg til ordinære skatter som kunne være trykkende nok, ble det i 1762 pålagt en ekstraskatt slik at hvert menneske over 12 år skulle betale 8 skilling hver måneden, eller en riksdaler per år i ekstra skatt. Dvs. mann, kone, barn, tjenere, alle skulle betale. Til sammenligning kan nevnes at en tjenestegutt i på den tiden hadde 8 a 9 mark i årlig lønn og dertil litt vadmel og lerret til klær. En tjenestepike hadde bare 4 a 6 mark og litt til klær. Det sier seg da selv at barn og tjenere ikke kunde betale ekstraskatten, men den ble ikke ettergitt av den grunn. Husbonden måtte betale for dem alle. Og skatten ble innkrevet og inndrevet gjennem flere år. Mange blev fullstendig ruinert. Om Johannes Mæhle sier sagnet ennå, at hans barn engang kom meget sultne inn til sin mor og bad om mat. Hun tok en spekeknok, skar et lite stykke av til hver av barnene. Mere fantes det dengang ikke i huset. Men så lærte de da også å være takknemmelige, da det senere ble rikelig med mat igjen. Ekstraskatten bragte bønderne over hele vestlandet nesten til fortvilelse. Det formet sig tilslutt som en bondereisning, og i 1765 samlet en mengde bønder sig i Bergen og mishandlet stiftamtmannen. De trodde at øvrigheten for med fusk og innkrevet mere enn kongen hadde pålagt, men det var faktisk ikke tilfelle. Også Rogalands bønder samlet sig ved Kongsgård i Stavanger hvor de fikk amtmannen i tale. Hvis de ikke fikk sin rett, så skulde der ikke bli sten tilbake på sten av Kongsgård, sa de. De skiltes dog denne gang med det løfte om at amtmannen skulle møte dem på Finnøy 4. juni. Han holdt sitt løfte, men hadde da et kompani vebnede soldater med seg. Bønderne holdt sig da på passende avstand. Ekstraskatten ble opphevet i 1772. Men også 80-årene begynte med misvekst og hungersnød. Barkebrød ble atter alminnelig, og mye sykdom og dødelighet fulgte med. Johannes Mæhle døde i 1786. Han var født 1723 og blev altså ca. 63 år gammel. Brita (Staalby), hans hustru nådde omtrent samme alder. Hun var født 1733 og døde 1796. Johannes og Brita hadde følgende barn: 1. Ragnhild, født i Samnanger 1753. 2. Maria, født 176O. Hun ble gift med Ole Olsen Vatle. 3. Britta, født 1764. Ble gift med John Larsen Rongved. 4. Nils, født 1768. Gift med Helga Rødland. 5. Johannes, født l 771. Gift med Britta Skjerping. 6. Peder, født 1776, gift med Botilla Johannesdatter Vevle. 7. Anna, født 1777, ble gift med John Olsen Kleppe.
Familie Gift : 1753 i Samnanger med: Brita Nilsdatter STAALBY #(1733 - 1796) barn:\--- Britta Johannesdatter MELE #(1764 - 1843)