|
Livet mitt p� en to tre
|
25. februar 1981 kom det en liten gutt til verden p� E.C.Dahls stiftelse i
Trondheim. Foreldrene ble da m�tt av et smil som skulle vise seg � bli litt av
et sjarmerende smil vil jeg si. Det ble fort klart at gutten skulle hete Roar, og
det navnet fikk han tildelt i kirken p� Tynset den 8. juni 1981, og det visste
seg at Roar likte � bes�ke slekta p� Tynset selv om det luktet litt rart der i
forhold til p� Rosenborg hvor Roar tilbrakte sine f�rste barne�r. Det var oxo
p� Rosenborg at Roar f�rst ble kjent med et ballspill som senere skulle f�
stor innflytelse i livet til han selv og resten av familien. Men s� flyttet Roar
og familien, pappa Arne og mamma Helene, til Tiller, og der har de bodd
siden. F�rst noen �r i Tonstadgrenda og s� i Tonstadbrinken hvor de n� lever
i all harmoni. Ikke sant mamma? Heheh..... Roar gikk 9 �r p� Tonstad barne
og ungdomsskole, og for tiden er han elev ved Melhus Videreg�ende Skole
der han g�r Idrettsfag! I desember 1997 gikk en av Roar`s store dr�mmer i
oppfyllelse da han og pappa Arne dro til England og s� p� favorittlaget
Manchester United p� selveste Old Trafford. Og ikke nok med det, mens han
var i England m�tte han nesten hele United laget, fra Schmeichel til Beckham
og Giggs osv. Og disse spillernes autografer pryder n� veggen hjemme p�
gutterommet til Roar sammen med veldig mange United effekter. Nemlig.
|
|
|
|
|
JEg var i England i vinter
|
Vel framme i Manchester ble vi m�tt av en mann som visste oss og alle de
andre United supporterne til bussen som skulle kj�re oss til v�rt hotell,
nemlig Sachas Hotell, et meget lukseri�st hotell midt i sentrum av
Manchester.
Der tok det en stund f�r vi fikk noen rom, s� vi brukte ventetiden til � g� litt
rundt i sentrum � se oss omkring. Og det man kunne se mest av alt var
sportsbutikker. Hver tredje butikk var jo en sportsbutikk som solgte enten
United eller City effekter.
Senere p� kvelden arrangerte supporterklubben en sp�rre konkurranse om
United, men der fikk jeg ikke til s� mye i og med at det var mange sp�rsm�l
som gikk p� historie fra langt tilbake i tid. Men jeg fikk rett p� det
sp�rsm�let han som vant ikke klarte. S� det var jeg stolt over.
Dagen derp� (l�rdag, eller saturday) reiste mange av oss til slumbyen
Liverpool for � se p� byens topplag, Everton spille mot b�llene fra
Wimbledon. Det var en ikke alt for bra kamp, men vi fikk f�le hvordan
atmosf�ren kunne bli p� engelske kamper. Trudde vi. F�r p� dagen hadde de
av oss som var v�kne v�rt p� United trening p� The Cliff, og der m�tte jeg
blant annet Erik Nevland, Henning Berg, Ronny Johnsen,
DAVID BECKHAM, Ryan Giggs, Peter Schmeichel, John Curtis og mange
andre united spillere. Det var jo lite morosamt da, Beckham hadde forresten
en ustygg bil.
Vi var oxo p� omvisning p� Old Trafford dagen f�r kampen, og det var en
stor opplevelse m� jeg si. Den f�lelsen jeg fikk da jeg gikk gjennom d�ra og
kom ut p� Old Trafford glemmer jeg nok aldri. For det var stort og r�rende.
Det var ett enormt baneannlegg, blant annet med eget presseanlegg og mange
andre fasaliteter. Lekendal blir nok en liten moskito i forskjell ja.
S� var det blitt mandag og vi skulle p� kamp, avreise til Old Trafford var ca.
3 timer f�r kampstart og den tiden brukte vi p� � vandre rundt banen �
handle i alle bodene der. Forskjellige program ble oxo handlet da. Langs Sir
Matt Busby Way, gata bak tribunen med scoreboarden var overfylt med
forskjellige boder som solgte United effekter. Det var her jeg handlet mitt
helt enorme Roy Keane flagg som jeg ivrig vaiet med f�r og under kampen
som United vant med 1-0 over det dav�rende bunnlaget Aston Villa.
|
|
|
|
