Brev 3

Da er det kanskje på tide med et nytt innlegg, og vet dere hva, vi har kjøpt bil, eller rettere sakt Marlyn har gjort det, så faren kan bruke når vi er i Norge, og han har aldri tatt i et ratt før ut. Og i denne maurtue til trafikk, jeg har lenge tenkt, at her nede skal jeg aldri i helvete kjøre, så jeg la igjen førerkortet hjem, noe jeg angrer litt på, men pytt.

Jada, vi så på noen biler først, alle ville jo selge oss billig bil, Men jeg lukta lunta så vi tok oss noen dager og leste avisa og for litt i rundt for og vite prisene, vi havna på en bilforhandler og forelska oss i en jipny en Daiatsui eller hva det nå skrives, Prisen? Ja for å sammenligne med den første forhandler så se her, en 96 mod av samme slag skulle han ha 130 000 p (17-18000 kr) etter jeg har prutet ferdig, vel den andre forhandler skulle ha 130 000 p for en helt ny en, etter en prut fra 138 000. og vi bestemte oss for den. 3 timer etter var jeg på veien, og herregud som jeg grudde meg, men, jeg kom fort i rytmen og begynner og forstå all den tutingen, så det ble tut og kjør.

Her i Filippinene er det ikke noen form for regler, det har vært det en gang i fjern fortid men, etter som trafikken har vokst har også måten de kjører på også forandret seg, her kjøres det på følelse, flyt og rytme. Fotgjengere for eksempel må bare passe seg for bilene og det vet de, til og med hundene vet og passe seg, det er ikke som i Norge der bilene må passe seg for fotgjengere, og så er de sta og står på sin rett, briste eller bære. Det gir flere ulykker spør du meg.

Vel og bra dette her, det funker og det er en del i rytmen, en gang jeg skulle være høflig og slippe frem en jævel over gata ble det et helvetes kaos og fløyting og fotgjengeren så rart på meg, aldri mer, ser du en som skal over er det bare legge seg på hornet og kjør for bi, de føler når de har øyenkontakt med bilførerne og går i sikksakk mellom bilene. Og da er det godt og tenke på at det ikke er en som bare forviller seg utpå, lite feltplassering er det også, det er bare og tråkle seg frem, det er litt artig også for det trenger ikke og gå så fort. Marlyn har også begynt og prøve seg, hun kjører hjem til mora fra hotellet, og det går fin, hun utvider området etter hvert.

Og om kveldene skoler jeg faren, vi kjører et stykke fra byen der det er rolig, etter et par dager fikk han prøve seg gjennom byen på seinkvelden, det gikk kjempe bra. Så det er oppservasjonstrenin til tusen. Håper at jeg ikke drar noen av uvanene med meg til Norge, for da blir jeg førerkortløs litt faderlig fort.

Det er alt for varmt for meg til å kjøre ned til byen om dagene, for bilen har ikke erkon, dessuten er det støvete og mye eksos.

Ellers så har vi som alle vet, krigen begynt og med litt virus ”sars” som krydder er det litt spennende om man noen gang kommer velberget hjem, vi skal jo tross alt mellomlande og være 10 timer i Hong Kong. Bare det ikke blir verdenskrig, da blir jeg her. Skal jeg først dø vil jeg dø i paradis.

Kate stortrives her nede, nevnte til henne at om fire uker skal vi til Norge, uff det blir kjedelig fortalte hun.

Over helga skal vi ha en biltur rundt om på øya, skal ta noen bilder.